Det å utfordre seg selv gir et ekstra kick, iallfall når resultatet blir sånn noenlunde det en vil oppnå. Å tegne realistisk portrett av spurvehauken med svipenn var ikke bare, bare...
Det var gøy, utfordrende og frustrerende på samme tid. Frustrerende fordi jeg vet hva som er mulig å få til, men jeg har ikke erfaring og tilstrekkelig kunnskap om teknikk ennå.
Forhåpentligvis kommer det etterhvert. Utstyret kom i hus i mars, så jeg er jo nybegynner. Uansett – det er veldig gøy og givende å tegne med annerledes tegneredskap.
Spurvehauken er tegnet etter eget foto.
Razertip svipenner, Burnmaster maskin
Svidd på finerplate av poppeltre i A4-format.
Denne sommeren er noe av det jeg har dekorert med svipenner, med på årets salgsutstilling på Årbakka Handelsstad. Veldig kjekt, og litt nervepirrende. Jeg er jo helt nybegynner med svipenn, men tilbakemeldingene er veldig gode. Hyggelig :)
Dette familieportrettet var veldig hyggelig å få tegne, og ekstra kjekt når en får tilbakemelding om at mottaker som fikk det i gave er fornøyd. Alltid like stas å få høre :)
Jeg har lenge hatt lyst til å prøve å tegne med svipenner. Tenkte det var lurt å prøve med et enkelt svisett til å begynne med, for å finne ut om det var noe for meg eller ei. Min kjære mann kom hjem med et slikt ett i hverdagsgave til meg, og du verden så gøy det var :) For å si det enkelt, det ble fort investert i bedre utstyr, og nå fremover kommer det til å bli svidekorert både høyt og lavt :)
Det første forsøket på realistisk tegning med svipenn etter at det nye utstyret kom i hus. Bratt læringskurve, så det blir en del prøving og feiling. Men gøy, det er det :)
Heldige meg fikk gleden av å tegne dette koselige motivet med de søteste barn og nydelige islandshunder.
Den grå Jakopapegøyen Pelle er en stor personlighet har jeg forstått. Han er garantert til stor glede for familien sin, og det var gøyalt å tegne portrett av han :)
